Lyrics:
reiste mot lykken Fikk plass der ingen folk trengs Tatoveringer på hud av stein Brente fuglevinger på en visna grein Dit hvor månen aldri drar Og de endrer
himmelen revna over meg At sole den blei borte, at eg visna utta deg Ser du samma himlen, stirra du deg blind Venta du på brudett, der lyset sleppe inn Du
med dæ Det e så my æ skoill ha sagt te dæ Men æ får liksom itj te å sei det Og løvet vart gult og trærn visna Og det kom storm og regn Og høsten dein
med dæ Det e så my æ skoill ha sagt te dæ Men æ får liksom itj te å sei det Og løvet vart gult og trærn visna Og det kom storm og regn Og høsten dein
med dæ Det e så my æ skoill ha sagt te dæ Men æ får liksom itj te å sei det Og løvet vart gult og trærn visna Og det kom storm og regn Og høsten dein
dala ned Og det var som om himmelen revna over me At sole den ble borte at det visna ut av det Tårene henger til tørk Trenger ikkje vare for evig Vi
skoilla sagt te dæ Men æ får liksom itj te å sei det Men løvet vart gult og trærn visna Og det kom storm og regn Høsten hadd vi i oss Ja dein skoill bli
skoilla sagt te dæ Men æ får liksom itj te å sei det Men løvet vart gult og trærn visna Og det kom storm og regn Høsten hadd vi i oss Ja dein skoill bli der
salen syng med i levanes lys Men tida vart borte i et kjempestort holl Daga vart år å drømman dæm visna Du skoill gjerne ha stoppa opp Men du tok dæ ikke
sku ha sagt Så mykji me sku gjort Men før ein rekk å sjå det sjølv, svinn tida hen og livet visna bort Det er heilt ulideleg, at du skal reise frå uss,
vintertida. Kainn du sei kæm det e som har skapt det livet her? Kæm har skapt den grønne greina som fra før låg der visna? Kæm bar fuggelskaren heim over hav
Høsten er så tung i år, bakkesøte, øyentrøst sto så frisk og ong i vår, men har visna nå i høst. Vind' har sånn vemodig røst. Sang så muntert for meg før.
Er neyðin á mannsbarnið kallar Verða hjörtun svo tárvot og smá Í dalsmynni vonar og ótta Er laufblöðin visna og þrá Ferðalag lífsins hér endar
thedhuvelaa Maathah farievaa Parkuga nasha nasha Baarah haruadun Din din koveli govaa Kaalhah landudheny Haaliyah bis alhaa Reyvun molhuevy Visna balaala
ikona Men du visna før moden og måtte spise de ordan Du vet historien om suksess Ka e det du tror skjer når kongedømma oversvømmes Og du ser historien
trelldom på alvor tar Fort lovprisar det dei har Når lyset atter fell bort Vil grøden visna fort Oå vil dei sine grannar eta Og ikkje over sine døyde born
visay naiyu kadi na hi visna ay Tera haal kuj eda da way kraan gay Asy passy bas tenu asi bas disna ay Pehlay rona tu tay bado pachtawain ga Asi vekha gay
men då soli glade då visna dei. No hev eg funni så ven enn blome den vil eg plukke å gjev enn gome. Ho æ så snill å ho æ så bli ho lyt få enn blome av
enn ei visna rose Tydelig at sentimentaliteten har spredd noen spora Truffet grobunn nok en god grunn til å kom sæ bort fort og bli der ei god stund (du
på koss alt sku bli dagen då du braut de fri 'Hen va du 'Hen va e 'Hen va dagen Sto e att førutta sol Visna e i karrig jord Vart e is om du flaug utta
nedsnødd Var det noko du ville ha fram Då du spurde meg om det var medfødd Og avslo mitt tilbod om kam Visste eg ei rose var sprungen Og visna bort medan eg
klar på Å kviskre dei gåtene det ikkje finst svar på Men ej verte kvalme ta slikt snakk og tanke om symbiose Kjernefamilie volvo en bukett visna rose Men
Tome - var dei det? Fulle var dei av visna blad hjarta fylt av ustemt kvad. I morgon er hjarta og hender budde, lik moge aks, ferdig til skurd skal eg
bar Og løvet har visna og fuglene drar Se om ho har en til å holde seg varm Se om ho speider etter toga når de går Om ho kanskje fortsatt står Ved
Discuss these visna Lyrics with the community:
Report Comment
We're doing our best to make sure our content is useful, accurate and safe.
If by any chance you spot an inappropriate comment while navigating through our website please use this form to let us know, and we'll take care of it shortly.
Attachment
You need to be logged in to favorite.
Log In